Internasjonale bander tar i bruk Wangiri og Phishing for å trenge gjennom med telefonopprop, e-post, SMS og linker på sosiale plattformer.
Sikkerhetsekspert Kjell Anders Berg ber folk være ekstra kritiske til hva de klikker på.
– Jeg er bekymret, og vi pirker bare i overflaten. De som står bak digitale angrep finner hele tiden på nye taktikker for å lure både bedrifter og forbrukere, sier Berg.
Wangiri
Han arbeider i Infinigate som er en alliert av Mobit innenfor sikkerhetsløsninger. Nylig holdt Infinigate et foredrag for Mobit-forhandlerne nettopp for å understreke veksten i digitale angrep.
Det som har økt kraftig de siste årene er såkalt Wangiri. Dette er et japansk uttrykk som betyr «ett ring og kutt». Dette er oppringninger som først kom fra andre land, men nå er det fullt mulig å bruke svindelmetoden ved bruk av norske mobilnummer. Hensikten er å få brukeren til å ringe tilbake til skyhøye priser.
– I praksis ringer du gjerne tilbake til Kosovo eller Nord-Korea med kostbare tellerskritt. Jeg sjekker alltid et nummer før jeg ringer tilbake, sier Berg.
Phishing
Han registrerer dessuten at stadig flere blir utsatt for såkalt phishing. Formålet til de digitale bandene er å stjele personlig informasjon, eller komme seg inn i bedriftenes aller helligste og kryptere dataene.
– For en bedrift kan dette sammenlignes med at det blir byttet lås på huset ditt, og du må betale enorme summer for å få tilgang til eiendeler du har i boligen, sier Berg. Hos vanlige forbrukere er det spesielt bankkonto og kredittkortinformasjon det jaktes på.
Sensitiv informasjon
Derfor skal du aldri gi fra deg sensitiv informasjon som fødselsnummer, BankID-passord, koder, kortnummer eller PIN-koder på e-post, selv om du mottar e-post som ber deg om å gjøre akkurat dette.
– Banker ber deg aldri om denne type informasjon i e-post eller på nettet, og de ringer heller aldri kunder for å få denne type informasjon, poengterer Berg.
Meldinger
SMS og e-post er kanskje de mest vanlige inngangsportene. Berg er krystallklar på at alle meldinger og linker, uansett plattform og avsender, må følges med falkeblikk.
– Vi må ta utgangspunkt i at vi ikke kan ha tillit til noe av det vi mottar med mindre det er sjekket ut. Får jeg en melding fra forsikringsselskapet om kundeutbytte, trykker jeg ikke på linken. Da logger jeg meg inn på Min Side og undersøker, sier sikkerhetseksperten, og legger til:
– Vi må bli enda mer kritiske til hva vi trykker på.